Takin back my life

De siste ukene har vært utrolig slitsomme og forrige helg hadde jeg en skikkelig ubehagelig episode. Vi var på en fest, og så skulle vi dra videre til et utested. Da vi kom dit var det unormalt mye folk og jeg gikk direkte på toalettet, jeg følte meg fanget. Etter en stund gikk jeg ut for å ta meg ein røyk å prøve å slappe av men det ble bare verre og verre og jeg startet å hyperventilere før jeg til slutt endte opp i hysterisk gråt og fikk ikke puste. Jeg var så skremt, skjønte ikke hva som skjedde men det har heldigvis ikke skjedd siden men er LITT nervøs for hvordan det blir i tyrkia på steder det er mye folk men mulig det går bra :)

Jeg har økt dosen på medisinene mine og det funker veldig bra for meg selv om jeg de første ukene gikk rundt og var veldig trett og kvalm men nå får det bedre.

I går var jeg også å så på leilighet, mulig jeg får flytte endelig! Det hadde vært helt perfekt, jeg føler at ting begynner å løse seg litt for meg og at jeg har litt mer kontroll på livet mitt enn tidligere. Nå skal jeg bare bli sterkere å reise meg i fra bakken, I´m done with that black hole I have been in for å si det sånn. NÅ skal jeg ta meg sammen og starte ett nytt liv, være meg selv, alene :)

Filmer eller serier verdt å se?

Jeg er på jakt etter nye filmer eller serier som er verdt å se :) I tillegg må jeg jo si at jeg elsker at devious maids, pretty little liars og orange is new black snart starter opp igjen!! cant wait!
Jeg liker alle sjangre så ikke vær redd for det :) Men når det gjelder filmer er jo selvfølgelig komedie/actionkomedie og romantikk mine favoritter :D

Hvis noen har forslag så kom gjerne med de :)

Da var det i gang

Da har jeg vært hos legen min i dag og både han og psykolog er enige. Det ble medisinering på meg.
Så da startet jeg med det i dag og så får jeg ta en dag om gangen og bare krysse fingrene for at det hjelper. Jeg er bare så takknemlig for at det skjer noe, jeg blir hørt og sett. Det føles bra. Ny time hos psykolog i morgen, blir spennende selv om jeg gruer meg kjempe mye.

Vil bare si at noen syns kanskje det er rart jeg åpner meg om dette på bloggen min, men det er ikke så mange som leser den da jeg ikke reklamerer for den. Den er som jeg har sagt tidligere egentlig mest for meg selv så får andre avgjøre selv om de vil lese eller ikke. Noen ganger er det lettere å skrive ned tanker og følelser enn å snakke om dem.

Dagene mine nå

Dagene er fremdeles de samme men jeg har ikke de tyngste dagene så ofte lengre og det føles bra. Jeg har det veldig travelt for tiden med praksisarbeid, jobbsøking, legetimer, sykehustimer og psykologtimer. Alt går i surr for meg når dette kombineres med tankene mine. Etter mitt forrige psykologbesøk anbefalte han medisinering, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal stille meg til dette. Dette er noe av det jeg var redd for skulle skje. Om jeg får medisiner, betyr ikke det da at jeg er syk? Jeg kjenner at det er noe jeg ikke klarer helt å forholde meg til samtidig som jeg vil jo prøve hva som helst så lenge jeg kan få det bra igjen. Igjen, litt skeptisk til medisiner og antidepressiva har jeg ikke kjempe stor tro på i tillegg da jeg tror det bare gir deg en placeboeffekt. Men funker det så er det kanskje verdt et forsøk? Jeg er bare redd for at hver gang jeg åpner pilleboksen så skal det føles ut som et nederlag. Tusen tanker rundt dette, men neste uke blir det avgjort.

Ellers har jeg nedtelling til jeg skal til mitt kjære Alanya med familien. 1 uke med alle sammen og 1 uke bare med lillesøss for å feire at hun blir 18 :D Det kommer til å bli utrolig gøy.
Jeg kunne jo selvfølgelig tenkt meg å reise nå i mai når alle vennene mine skal ned men får håpe at vi kanskje får til å ta det igjen i september! Jeg MÅ bare få meg en jobb først noe som er lettere sagt enn gjort. Det er uansett ikke Alanya som står øverst på prioriteringslista hvis jeg får meg en jobb, det er så mange andre ting som er viktigere for meg akkurat nå.

Et VG innlegg

Jeg kom over dette hos VG her en dag og det traff meg skikkelig og føler virkelig det er en artikkel alle burde lese, noen vil ikke forstå, noen vil forstå, noen vil kjenne seg igjen. Sånn er faktisk hverdagen til noen. Trist men sant.

Legger link her:
http://www.vg.no/nyheter/meninger/psykisk-helse/den-skjulte-depresjonen/a/23433021/

Alanyavideoen er ferdig

Det tok sin tid, men jeg mistet helt gnisten etter hvert men når er den her i det minste og det er gode minner. Neste gang må jeg lage den når turen fremdeles er fersk for da er det mye mer moro å legge sjela si i det. Det har jeg ikke gjort helt nå selv om jeg har prøvd :) Det var en fantastisk tur med fantastiske mennesker som jeg savner utrolig mye men håper å se igjen snart!

Tanken på en ny dag

Hver kveld når jeg legger meg vil jeg ikke sove, jeg er så trøtt men tanken på å våkne opp til en ny dag er til tider veldig tung. De fleste sier, ny dag, nye muligheter. Man vet ikke hva som skjer neste dag. Det vet ikke jeg heller, men det er så lenge siden det var en god dag for meg at tanken på en ny dag er ikke lengre fristende. IKKE misforstå, jeg er takknemlig for hver dag jeg våkner opp og faktisk har muligheten til å leve og ha en hverdag det er bare at enkelte dager kan være litt tunge. Jeg vet ikke hvorfor jeg har det slik, men prøver å gjøre noe med det. Jeg har fått et skriv i fra legen min der han gitt meg en diagnose, maskert depresjon kaller han det. Det føles rart, dette er jo ikke meg?Jeg skal videre på flere samtaler for å finne ut av dette og få hjelp.

Det kommer til å ordne seg, det tar bare tid.

Påsken

Påsken har jeg tilbragt med familie og venner. Er så utrolig heldig som har så mange gode mennesker rundt meg. Jeg skulle jo gjerne ønske jeg kunne tilbragt påsken sammen med venner på en hytte eller noe men har hatt det gøy hjemme også. Det er så moro å drikke sammen med venner å flykte litt fra virkeligheten en stund selv om den slår deg hardt i ansiktet dagen etter. Torsdag da vi var ute tok jeg tidlig kveld og det er jeg veldig glad for. Ingenting er bedre enn å dra hjem å legge seg når man vet at man har fått for mye å drikke.

Lørdag ble det litt for mye og egentlig en del drama og styr. For det meste min feil men det var andre også som spilte en rolle inn i det. Hele lørdagen var jeg bare en berg og dalbane av følelser. Men jeg fikk endelig treffe Elin igjen som er kommet en tur hjem i fra Alanya. Utrolig godt å se henne igjen. Jeg har savnet henne og det nydelige vesenet hennes.

Til påske har mamma kjøpt meg en bok som heter Secret Garden, det er en tegnebok for voksne. Få tankene over på noe annet i hverdagen er bra for meg.

Håper dere lesere har hatt en fantastisk påske med venner og familie! <3

Dagene som har gått

Nå har jeg jobbet litt på hotellet og det er faktisk veldig koselig og kjempe bra arbeidsmiljø. Veldig krevende jobb fysisk så man må være i OK for. Jeg hadde ikke greid det for 30 kg siden for å si det sånn.

Over til noe litt mer personlig, da jeg skulle stå opp å gå på jobb i dag merket jeg at kroppen min ville ikke mer. Jeg dusjet og var egentlig klar til å komme meg avgårde men det fantes ingen krefter. Jeg ble liggende hjemme. Da mamma kom hjem hadde vi en lang samtale som endte opp i tårer, hun har nå bestilt time hos lege til meg i kveld. Hun vil få meg henvist til psykolog. Hun har ventet en stund på dette, jeg har vel visst det var denne veien det gikk jeg også men har litt vansker med å godta det og innrømme det både ovenfor meg selv og andre. Jeg vet ikke hva som skjer fremover nå, men nå blir min psykiske helse tatt hånd om i det minste, det er en start på gang. Merker at det er litt godt å få dette ut på bloggen min. Den er jo for det meste for min egen del selv om jeg ser det er noen innom og titter av og til og det er helt greit. Hvis ikke hadde jeg jo bare gjort den privat.
Kanskje litt lettere for vennene mine rundt meg å skjønne hva som foregår i livet mitt ved å ha tilgang til denne bloggen også.

Det er 40 minutter til jeg skal være hos legen. Jeg gruer meg.

Lenge siden sist....

Mye har skjedd i det siste og tankene har gått i hundre. Jeg har vært på AOF de 2 siste mnd på kurs sammen med andre i samme situasjon som meg. Jeg har prøvd å funnet ut hva jeg egentlig vil jobbe med i livet og valget er jo enkelt jeg vil jobbe turnus og jeg vil være på havet. Om det er på plattform eller båt spiller egentlig ingen rolle så lenge jeg ikke blir båtsyk da?! Det vet jeg jo ikke før jeg har prøvd. Men for å opparbeide meg erfaring skal jeg neste uke starte å jobbe på ett nytt hotell her i byen. Da skal jeg få prøve meg litt innen renhold, resepsjon og kjøkken så det blir spennende. Så dagene har jeg egentlig brukt til å tenke på dette og arbeidet litt med meg selv sammen med andre mennesker på kurs og veileder.

Jeg har faktisk også søkt jobb på sykehjem som sommervikar! HVEM skulle trodd at JEG noen gang skulle søke det? Jeg har alltid sagt at det er ikke noe for meg, jeg tar jobben med meg hjem og tenker på alle skjebner der ute. Men jeg kan jo ikke si at jeg ikke takler noe eller like noe før jeg har prøvd det så det hadde vært utrolig gøy om jeg hadde fått den jobben for sommeren. Så kunne jeg tatt meg en liten ferie i september i stedet :)

Jeg vil reise

Jeg begynte allerede i oktober å planlegge at i begynnelsen av nyåret skulle jeg ut å reise igjen, enten til Alanya eller Sverige. Som det ser ut nå så blir det ikke noen av delene. Jeg vet at jeg ikke har råd så da kan jeg ikke bare reise fordi lysten er så stor. Jeg har sagt til en venninne av meg i sverige at jeg skal komme å besøke henne i stockholm men først må jeg se om jeg får råd til det. Jeg må begynne å bruke hodet og faktisk prioritere viktigere ting. Jeg har brukt en del penger på shopping og tattovering noe som jeg ikke hadde trengt å gjøre akkuratt nå men jeg klarer ikke stoppe meg selv. Jeg så "confessions of a shopaholic" her en dag og jeg kunne vell kanskje trengt meg ett anonyme shopaholikers møte jeg også.  Jeg kjenner meg igjen på så mange punkter i den filmen at det er nesten litt drøyt.

Men over til reising igjen, jeg må fortelle venninnen min at jeg kanskje ikke kan komme og jeg vet hun kommer til å bli skuffet. Jeg er ikke 100% sikker på at jeg ikke får det til men det er bedre å si at jeg ikke kommer å så heller overraske henne enn å la henne gå å håpe. Jeg er skikkelig reisesyk og vil reise til alanya også så jeg krysser fingrene for at familien klarer å få dratt i slutten av mars men vi må se hva som skjer. Hvis ikke blir neste alanya tur i juni :) tiden går fort så jeg skal nok overleve.

Oppskrift på Okonomiyaki?

Jeg leter og leter etter en god oppskrift på Okonomiyaki, hvis noen har en så del den gjerne med meg :) Det er en slags japansk omelett/pannekake :)

Ny tattoo

Endelig!! Endelig!! Endelig!!
Jeg har lenge ønsket meg en tattovering på låret og endelig har jeg fått den.
Når det gjelder hva det ble til slutt så er det veldig smak å behag da ikke alle syns det er så fint med en hodeskalle. Men jeg er veldig fornøyd og den representerer meg.

Jeg vet at en hodeskalle symboliserer død, og er kanskje litt "dark" men i fra gammelt av så var det et symbol på forandring. Jeg har derfor valgt en hodeskalle i ett speil da jeg går og har gått i gjennom en stor forandring i tillegg til at speilbildet mitt har mye å si for meg både før, nå og helt sikkert i fremtiden. Hvordan jeg ser meg selv. Jeg liker også den litt mer antikke rammen, og ved å putte på roser gjorde jeg den litt mer feminin i tillegg til at nå føler jeg den kan representere litt mer den rocka siden av meg :)

Helgen

I det siste har jeg funnet ut at jeg ikke skal drikke så ofte men hver gang det skjer noe er jeg for svak til å si nei. Jeg er redd for å gå glipp av noe, jeg er redd jeg ikke skal møte andre mennesker. Det er mye som gjør at jeg velger å dra på byen med vennene mine. Det skal også sies at i ukedagene er jeg lite sosial, det går meste i AOF og trening. Så da blir helgen liksom tiden hvor jeg kan sosialisere å meg. Men atter en gang gikk jeg på en smell og fikk black out. Nå har jeg prøvd å slutte å drikke sprit, jeg har bare kun 2 flasker vin med meg men likevell kommer smellen. Jeg skjønner virkelig ikke hva som skjer med meg. Noen sier det kan være etter operasjonen mens andre sier det kan ligge dypere enn som så, at det kanskje faktisk er psykisk. Noen kan gå gjennom en tøff periode i livet og da kan dette skjer, etter som jeg har hørt. Jeg vet ikke men noe må jeg finne på så dette ikke fortsetter å skje med meg. I helgen hadde jeg fortalt en venn av meg at jeg var blitt kidnappet og skulle forsøke å rømme. WTF liksom? ikke noe galt med fantasien min i hvertfall. Men denne samtalen husker ikke jeg å ha hatt og jeg hater det.

Hvis noen har tips, kom gjerne med dem. Neste gang skal jeg drikke 1 glass vann for hver drink/glass vin jeg tar! Så får vi håpe det hjelper :)

BTW, jeg gruet meg jo sånn til tannlegen! Well guess what!! jeg trengte ikke komme tilbake før til neste år for det var så bra! Jeg var overlykkelig! Da trengte jeg bare betale for kontrollen og i tillegg slipper jeg å tenke på at jeg må tilbake dit igjen dette året :D

Tannlegen

Jeg gruer meg så sinnsykt! Jeg skal til tannlegen i dag, om ca 1 time. Jeg syns det er helt grusomt og det blir bare verre og verre med årene. I dag er det kun tannpleier men jeg syns det er like fælt som å borre hull hos tannlegen. Håper jeg slipper det men jeg har en dårlig følelse. Utenom at tennene holder seg mye lengre og bra så er det bare negativt å gå til tannlegen, en formue i dass og ubehag og smerte! Æsj! Kryss fingrene for meg!

Nytt år nye muligheter

Da er det ekstremt lenge siden jeg har publisert noe her inne så kanskje det er på tide å begynne litt igjen. Det er jo trossalt ett nytt år og nye muligheter venter.

Jeg har satt meg noen små nyttårsforsett som vanlig. Samme greia hvert år. Så i år skal jeg prøve å få rutiner på maten igjen, jeg skal være flinkere og trene noe som nå er blitt lettere da hele familien går på samme treningssenter så da får vi dradd litt i hverandre. Jeg skal prøve å nesten slutte å drikke sprit, jeg sier nesten pga jeg vet at på ferie så drikker jeg drinker. Jeg skal kun feste når det virkelig skjer noe og ikke drikke alkohol bare for å gjøre det.

Det siste er mye på grunn av at jeg vil jo ned i vekt og da er det ikke så bra med alkohol men den andre grunnen til at jeg skal prøve å ikke drikke så ofte er fordi jeg får helt black out. Jeg går i fra å være brisen til at det plutselig smeller å så husker jeg ingenting og er bare helt idiot. Jeg skjønner ikke hva som skjer og jeg trodde kanskje det var pga sprit men det er det altså ikke. Jeg kan tydligvis ikke drikke vin heller uten at det skjer. Det er veldig pinlig og trist for meg, men veldig kjedelig for de rundt meg også. Og neste dag husker jeg ikke noe, så om jeg har sagt noe dumt eller vært slem så kan jeg ikke be om unnskyldning for det heller siden jeg ikke husker det.

Så nå er det på tide å prøve å få bukt med dette problemet.

Ellers så håper jeg dette året har mye å by på for meg. Tattoo, reiser, jobb og kanskje egen leilighet. Hvem vet? :)