fredag 28. juni 2013

Det går bedre

Enn periode her trodde jeg virkelig at jeg skulle gi opp hele greia her nede i Alanya....
Stress med boplass, stress med å holde vekten, stress med mye krangling, uff ja hva skal jeg si.
Jeg er fremdeles stresset men det går mye bedre med meg og roomien nå, jeg ble sint fordi broren hans skulle bo litt med oss fordi han har rømt hjemmefra så jeg flyttet på hotell i forbannelse. Dette vet jo familien min så de er begynt å mislike han. Dette er han veldig bekymret for og prøver alt for å gjøre det godt igjen, noe som jeg virkelig skal utnytte meg av! =D

Nå er han begynt å dra litt ut med meg igjen etter all kranglingen mellom oss så jeg satser på at det vil gå bedre etterhvert, spesielt nå når han har så dårlig samvittighet :)

Ting går bedre og bedre på jobb og jeg lærer fremdeles nye ting. Lærer mye nytt på jobb, lærer å lage litt tyrkisk mat og litt tyrkisk språk så det er veldig spennende så får vi se fremover hvordan det går.

Vet jeg er ekstremt dårlig til å blogge men jeg er egentlig ikke så god på å skrive så da blir det ofte ett tiltak å begynne å skrive ;)

tirsdag 18. juni 2013

Dette blir bare "bedre" og "bedre"

Nå er jeg egentlig veldig lei av å ikke ha min egen leilighet å bo i, føler jeg stresser for jeg får ikke slått meg skikkelig til ro i leiligheten sammen med han jeg bor med.
Nå kommer familien min også så da er det slutt på å rømme til familieleiligheten :p

Og ja det blir bare bedre å bedre, i dag fikk jeg vite at pappaen til han jeg bor sammen med skal bo sammen med oss i 3-4 dager. vet ikke helt hvordan det skal gå men kan jo bli interessant å treffe pappaen hans da :)

Ellers går dagene i det samme.... begynner å bli varmt. Det var 34 grader kl 0930 i dag å varmere kommer det nok til å bli.

søndag 16. juni 2013

Tiden går så fort

Ja da har jeg vært her i Tyrkia i 1 mnd. Tiden flyr forbi.
Jeg har ikke helt slått meg til ro og stresser litt med levesituasjonen akkuratt nå. Jeg trives ikke i den leiligheten sammen med kompisen min så jeg er helt NØDT til å finne noe annet snart, men siden sesongen allerede er startet er det litt vanskelig å finne noe som er rimelig.
Men jeg gir ikke opp. Kan jo ikke dra hjem av den grunn. hehe :)

Jeg vet jeg er veldig sløv med å skrive innlegg etter at jeg dro ned hit, og når jeg først skriver så er de veldig korte. Men jeg har virkelig ikke den skrivegløden her nede.... hodet mitt er litt kaos. Men etterhvert kan det godt hende at jeg skriver litt mer når jeg begynner å slå meg litt mer til ro og får kommet i orden :)


fredag 14. juni 2013

Selvtillit i Tyrkia

Her kan man si at selvtilliten går veldig opp å ned! Man får veeeldig mye oppmerksomhet samtidig som vi virkelig får høre det hvis vi er noen kilo ekstra.
Mange store jenter reiser jo hit og får høre så mange vakre ting, ingen må misforstå dette for jeg mener ikke noe stygt med det men det er bare sånn det er. Man føler seg virkelig bra når man får den oppmerksomheten. Men her forteller de det rett ut om du er noen kilo for mye også, og det fikk jeg oppleve i går. Det har skjedd før men det er en stund siden, i går da jeg tok taxi hjem sa sjåføren at han beklaget men jeg såg eldre ut fordi jeg hadde så mange kilo. Hehe jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte, det var selvfølgelig ikke noe gøy å høre, spesielt ikke nå som jeg har lagt på meg her nede.
Noen skulle prøvd sei å si noe sånt hjemme i Norge, det hadde ikke blitt godt mottatt.

mandag 3. juni 2013

Da var han gift

Min store kjærlighet i fra ungdomstiden min giftet seg 1.juni. Man kan si jeg kjente litt på det selv om jeg er over det. Vi var sammen av og på i 4 år, vi var virkelig forelsket og det var mye action i forholdet vårt. Han var en veldig sjalu gutt og sånt kan det bli en del styr av. Vi hadde planlagt fremtiden sammen, vi var veldig unge men hadde sett for oss hvordan livene våre skulle bli og vi kom over mange hinder på veien.
Det siste hinderet kom vi ikke over og det var da jeg flyttet bort og starte på folkehøgskole da jeg ble 19. Da fant han lykken med en bekjent av meg og jeg ble knust. Visste ikke hva jeg skulle gjøre og jeg kjeftet på dem begge i mistanke om at de hadde gått bak ryggen min før jeg flyttet.
Dette er samme jenta som han er gift med i dag så jeg unner dem alt godt i verden, det var virkelig verdt det at de tok den sjangsen såret meg. Hvem kunne vell vite at det var de 2 som skulle ende opp sammen for alltid? Hadde jeg visst da som jeg gjør nå at det var ekte kjærlighet ville jeg nok tatt litt lettere på det, men jeg var egoistisk å tenkte dette bare var en flørt og de såret meg.

Anyways, ønsker dem all lykke livet kan bringe :)

I´ll continue the search for my Mr.Right :)