Dagene er fremdeles de samme men jeg har ikke de tyngste dagene så ofte lengre og det føles bra. Jeg har det veldig travelt for tiden med praksisarbeid, jobbsøking, legetimer, sykehustimer og psykologtimer. Alt går i surr for meg når dette kombineres med tankene mine. Etter mitt forrige psykologbesøk anbefalte han medisinering, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal stille meg til dette. Dette er noe av det jeg var redd for skulle skje. Om jeg får medisiner, betyr ikke det da at jeg er syk? Jeg kjenner at det er noe jeg ikke klarer helt å forholde meg til samtidig som jeg vil jo prøve hva som helst så lenge jeg kan få det bra igjen. Igjen, litt skeptisk til medisiner og antidepressiva har jeg ikke kjempe stor tro på i tillegg da jeg tror det bare gir deg en placeboeffekt. Men funker det så er det kanskje verdt et forsøk? Jeg er bare redd for at hver gang jeg åpner pilleboksen så skal det føles ut som et nederlag. Tusen tanker rundt dette, men neste uke blir det avgjort.
Ellers har jeg nedtelling til jeg skal til mitt kjære Alanya med familien. 1 uke med alle sammen og 1 uke bare med lillesøss for å feire at hun blir 18 :D Det kommer til å bli utrolig gøy.
Jeg kunne jo selvfølgelig tenkt meg å reise nå i mai når alle vennene mine skal ned men får håpe at vi kanskje får til å ta det igjen i september! Jeg MÅ bare få meg en jobb først noe som er lettere sagt enn gjort. Det er uansett ikke Alanya som står øverst på prioriteringslista hvis jeg får meg en jobb, det er så mange andre ting som er viktigere for meg akkurat nå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar