Nye buksedresser

I dag da vi skulle gå å handle på dagligvarebutikken kom mamma over ett stativ hvor de hadde tilbud på buksedresser. Jeg har jo alltid ønsket meg buksedress men har alltid vært for stor til å ha det. MEN nå sa mamma jeg kunne kjøpe meg 2 som jeg skulle få av henne, selv om de ikke passet helt nå så vil de jo passe etterhvert. En grønn med noe mønster, og en svart med mønster. Elsker de allerede! Gleder meg til å kunne bruke dem :)

Jeg skal til sykehuset en gang i slutten av mars måned og en gang i begynnelsen av april. Da har jeg gått gjennom alt før operasjonen utenom dietten. Jeg skal til undersøkelse der de tar blodprøver og røntgen av lungene å sånn. Håper alt er som det skal. I tillegg skal jeg snakke med anestesilege, kirurg, ernæringsfysiolog og sykepleier :) Det blir bra :)

Festivaler

Egentlig er jeg en skikkelig festival jente. Den jenta jeg er blitt de siste årene er ikke den jeg var tidligere. Tidligere kunne det ikke falt meg inn å dra til Tyrkia, eller syden for den saks skyld. Jeg haaaatet varme og ville bare dra på musikkfestivaler i sommerferien min. Roskilde og Hove festivalen var populært. Alkoholen fløt, menneskene var skitne, søppel, svette og ja you name it. Mye ekkelt men det er sånn det skal være på festival, man må tåle å være litt skitten. Jeg ELSKET å gå forbi noen som nettopp hadde hatt shampoo eller balsam i håret etter en kaaald dusj :p det var fantastisk. Da jeg var på Hove var det noen jenter som stod på badet og rettet ut håret sitt. Jeg måtte bare le.

Anyway, det er så utrolig lenge siden jeg har vært på festival nå etter at jeg begynte å reise til Alanya. Og nå er det dukket opp 2 festivaler jeg drømmer om å dra på. Ja jeg DRØMMER da det i år ikke er aktuelt for meg å dra på festival, men kanskje neste år?

Det er så sinnsykt mange band jeg hørte på da jeg var yngre, og noen av mine favorittband skal spille på disse 2 festivalene. Jeg gråter nesten litt innvendig.

Ingen facebook

Siden natt til søndag har jeg vært helt uten facebook. Jeg merker at jeg er blitt utrolig avhengig av facebook og tilbringer en god del av tiden min der. Så jeg bestemte meg for å prøve å være uten en liten stund, nå har jeg gått i 2 dager og starter dag nr 3 i morgen. Jeg kjenner det er utrolig vanskelig da jeg har kontakt med en del på facebook men ikke på telefon. Mamma spør ofte "Så du det da?" "leste du det da?" når hun er inne på facebook og jeg må hele tiden minne henne på at "NEI, jeg er iiiiikke på facebook" hehe. Det er faktisk litt vanskelig å jeg merker jeg nesten kan bli litt gretten, men det går fort over. Men dette er jo en fin test for å finne ut hvor avhengig jeg egentlig er. Jeg føler jeg går glipp av veldig mye, så nå er jeg blitt flink å lese en del nyheter igjen. Det går nok ikke mange dagene nå før jeg bare MÅ inn igjen. Mange tror jeg har blokket dem, og det syns jeg er litt ekkelt at folk tror. Jeg blokker da ikke noen uten grunn men heldigvis spør de fleste meg om det er tilfellet og da får jeg forklart at det er bare profilen min som er deaktivert en periode. Vi alle kan vel trenge litt fri i fra omverden en liten stund. Og når man har litt dårlige dager er det bedre å være litt for seg selv enn å la deg gå ut over andre rundt seg :)

Natta peepz :)

Øde øy

I forrige innlegg skrev jeg at jeg begynte å bli klar. Jeg ønsket å gå ned før operasjonen. Jeg var på infomøte  på mandag, og i går var jeg hos kirurg. Han så helst at jeg ikke begynte på noen diett nå, om jeg ville være i aktivitet å gå ned i form av det så var det greit, men ingen diett. DA har jeg plutselig ett problem, jeg eier ikke motivasjon til å skulle gå ned bare i form av aktivitet, da vil jeg gjerne ha et kosthold hvor jeg kan gå ned litt kjappere eller så gir jeg meg alt for lett. Han ville helst at jeg holdt meg stabil på den vekten jeg var i nå. Før ville det vært en drømmesituasjon, å bli fortalt av en lege å IKKE gå på diett. Men nå var jeg klar for en tung diett å det bare brast da jeg ikke fikk gå på det. Skal jeg virkelig gå som dette hele sommeren? virkelig?? Dette kommer til å bli den verste sommeren i mitt liv. Det blir heller ikke noe Alanya i sommer. Sånn som jeg er nå reiser jeg IKKE til Alanya. Det er så vidt jeg beveger meg ut dørene her hjemme. Sånn er det bare. Noen vil nok tenke at jeg overdriver og tenker jeg er svak. Men dette er mitt liv, dette er mitt problem og alvorlighetsgraden er det jeg som bestemmer.

Jeg er lei av å vente, det sluker alt jeg har av krefter. Det skal ingenting for å irritere meg og jeg glefser fort til de her hjemme og rundt meg. Akkurat nå skulle jeg bodd på en øy for meg selv, og med bare kokoser rundt meg ville jeg nok blitt slank også ;)

Begynner å bli klar

Nå kjenner jeg motivasjonen kommer snikende inn på meg sakte men sikkert. Denne gangen er det alvor. På mandag skal jeg på mitt første informasjonsmøte, og veien der i fra er lang så jeg begynner like godt det harde arbeidet nå. Så på mandag skal jeg bli strengere på hva jeg spiser, og kanskje begynne med noen shakes. Tar det rolig, men alt er bedre enn ingenting. Når jeg vet at ting er i gang så er det lettere for meg å klare å gjøre noe med det. Og om jeg klarer å gå ned noen kilo på egenhånd før en eventuell operasjon så vil det jo bli litt enklere å legge om livsstilen etter operasjonen også....  så på mandag, here we go :)