Mitt liv i Alanya siden 2009(bildeinnlegg)

Jeg var virkelig IKKE interessert i å reise til Tyrkia og Alanya i 2009, jeg skulle aldri til syden fordi jeg skulle kunne bruke sommerene mine på å dra på festivaler. Jeg elsket, og elsker fremdeles musikk men det var eneste det som interesserte meg. Da 2 av mine nærmeste venninner flyttet til Alanya i April 2009 kjente jeg at jeg måtte dra for å besøke dem. Jeg kunne ikke være i Norge å vite at jeg ikke fikk se dem før i August. Det endte med at det ble en hopp på tur dagen før flyet gikk og tror nok det var det lureste. Jeg skulle fly alene for første gang til en helt ukjent plass. Ved å bestille dagen før fikk jeg ikke tid til å grue meg, eller tenke så mye på det. Turen ble kjempe vellykket, og noe av det første Mustafa sa til meg at dette kommer ikke til å bli siste turen din hit, du vil komme igjen og igjen og igjen og til slutt over en lengre periode. Og se på meg i dag. Jeg er her og han hadde helt rett i det han sa, han vet nok hva han snakker om denne gutten her.

Mai 2009 (1 uke)

Etter min første tur hadde jeg blitt kjent med flere gjennom Kate og Siv, blant annet Pia og Lena som jeg ble veldig fort glad i. Jeg klarte ikke å vente lenge før jeg måtte tilbake. Og allerede i begynnelsen måneden etter var jeg tilbake.

Juni 2009 (2uker)

Jeg skjønte raskt at dette var ett sted jeg var blitt veldig glad i og jeg begynte etterhvert å bruke all min tid på å besøke venninnene mine. Jeg ble kjent med flere og flere, også tyrkere. Da jeg dro dit første gang var det veldig viktig for meg å få frem at jeg ikke var interessert i tyrkere what so ever, men etter hvert så falt man jo for de sjarmerende vesnene. Men det var før man visste hvordan ting egentlig fungerte der nede i "paradiset".

Lite visste man om hvordan tyrkerguttene var, og hvor falske og sleipe ett menneske egentlig kan være. Nå sier jeg ikke at alle er det men man fikk seg ett par på trynet når en skjønte hvordan enkelte mennesker kunne oppføre seg og lyve til andre. Neste tur måtte vi jo ha med Marie, så da dro vi og besøkte venninnene våre :) like vellykket tur igjen og min første tur på auditorium!

Juli 2009 (1 uke)

Livet mitt bestod nå av å jobbe og reise. Jobbe jobbe jobbe for å tjene masse penger til å reise for, og siden jeg jobbet så mye så fikk jeg jo litt fri når jeg ville også og slik hadde det seg at jeg fikk råd og tid til så mange turer til Alanya. Jeg var overlykkelig selv om det kun var alanya som stod i hodet på meg til mine venners frustrasjon. Den neste turen skulle jo selvfølgelig bli litt utenom det vanlige, vi bodde nøyaktigt 2 netter på hotellet før vi ble kastet ut. Egentlig var det en veldig dårlig grunn de kastet oss ut for, Marie gikk nemlig på en glassdør og vi klarte ikke stoppe å le, vi hadde også bråket litt natten før så gjester klaget på oss og det endte med at telefonen ringte og de ba oss om at vi kunne finne ett annet sted å bo neste dag, men vi skulle da ikke gjøre oss vanskelige så vi dro kl 5 om natten. Stod midt på gaten og prøvde å få tak i taxi. Heldigvis hadde Marie med seg nøkkelen til familieleiligheten så vi fikk bo i den resten av uken. Men moro ja det var det!

Oktober 09 (1 uke)

Da jeg var der i oktober traff jeg jo en som skulle bli en viktig del av livet mitt for en periode så det endte selvfølgelig med at jeg og venninnen min Veronica ikke klarte å holde oss vekke fra Alanya til neste sommer. Så vi fant ut at vi drar dit og ser hvordan det er der om vinteren. Heldigvis var jeg blitt kjent med Anna og Frida i 2009, så vi hadde noen der nede som vi kjente og som vi kunne henge med. Det var ikke så bra vær der på denne tiden så vi måtte være mye inne. Anna og Frida var sammen med noen som jobbet på Bistro Havana så de holdt åpent i denne perioden så vi kunne sitte der å drikke.

Januar 2010 (1 uke)

Månedene fra januar til mai ble uendelig lange, savnet ble veldig tøft, mye krangling og våkne netter.
Man klarte ikke å fokusere på noe annet en at man skulle tilbake til de som var der og til varmen. Jeg visste at neste tur kom til å bli litt spesiell da jeg skulle reise alene og bo hjemme hos noen og ikke på hotell. Men heldigvis kunne det ikke blitt bedre da jeg fikk vite at min kjææære Pia også var der på samme tid og alt ble mye bedre med en gang og det viste seg å bli en av mine beste "ferier" ever! Jeg ble enda bedre kjent med Pia og vi hadde det så morsomt i lag, den tiden savner jeg. Popcorn krig på Queens, dikte sanger, sengehopping som et tog, soooooove, soooove og sove litt til. Og da guttaboys var dratt på jobb var det fram med vodkaen! utsagnet "Når kattene er borte danser musene på bordet" passet veldig bra for oss :)

Mai 2010 (2 uker)

Sesongen var begynt for fult og det var på tide å dra ned igjen. Denne turen kom til å endre en del ting i livet mitt som jeg ikke var klar over. Ting snudde veldig brått som gjorde at jeg ble en uke lengre enn hva som egentlig var planen. Det kom nye viktige personer inn i livet mitt. Noen av dem har jeg fremdeles i livet mitt den dag i dag og jeg er veldig glad for det. Min og Linn-Theres sin tid på Bistro Mango startet også på denne turen og lite viste vi at for en av oss ble det lifechanging ;)

Juni/Juli 2010 (3 uker)

August 2010 (1 uke)

Oktober 2010 ble siste turen på veldig lenge, flere måneder skulle det gå før vi endelig var tilbake. Men det fikk helt fint å vente til neste gang som ble juni 2011 for da visste vi at vi skulle få være der lenge og vi måtte spare penger slik at vi kunne overleve den tiden vi skulle være der.

Oktober 2010 (1 uke)

Dagen vi ventet på var endelig her, 18.juni 2011. Vi hadde leid en penthouse for 2 mnd og nedtellingen til denne turen hadde gått så sakte! Så når dagen endelig kom var vi i ekstaste. Ett nytt eventyr ventet oss i paradiset vårt. Mange opp og nedturer og mange forskjellige mennesker var innom på denne tiden. Vi fikk med oss Beachparty med Dj Tiesto og White Party med noen danske artister. Opplevelse for livet. Ingenting slår å stå med bena i sanden på stranden i Alanya og høre på Tiesto. 

Juni/juli/august 2011 (9 uker)

Jeg lovde meg selv etter at jeg hadde vært i Alanya i 9 uker så skulle jeg ikke dra tilbake på aldri så lenge. Jeg måtte skjerpe meg å heller begynne å fokusere på andre ting. Vi var heldige, vi hadde vært der lenge og jeg trodde virkelig at jeg skulle være lei etter disse ukene. Men den gang ei, jeg hadde ikke vært hjemme 1 mnd før neste tur var bestilt.

September 2011 (1 uke)

Jeg, Anja og Linn-Theres hadde det sååå hyggelig i september at jeg og Anja bestemt oss for at i 2012 skulle vi leie en leilighet sammen og være over lengre tid. Men ting skar seg og det endte opp med at jeg bodde alene i leiligheten vi skulle leie sammen i 3 uker, men før dette var jeg 3 uker i alanya sammen med familien min. Så denne sommeren ble det også mye Alanya IGJEN!

Juni/juli/august 2012 (6 uker)

Oktober 2012 (1 uke)

Så var vi endelig kommet til 29.desember. Dagen jeg skulle ned til Alanya for å jobbe. Alt skulle planlegges og avtales men det ble ikke som jeg ville og dette ble vendt om til en ferie i stedet. Men aldri har jeg vært så glad for å ikke få en jobb i alanya, dette ble 3 fantastiske uker med fantastiske mennesker! Nyttårsaften var perfekt! Selv om jeg og Linn-Theres klarte å stå midt i gaten alene i det klokken slo 12 fordi vi skulle liksom springe ned til havnen for å se på rakettene. Men når man er med en av sine beste venner ved slaget 12 så gjør det ikke noe.

Januar 2013 (3 uker)

Mars 2013 (1 uke)

April 2013 ble vendepunktet mitt her i Alanya, da jeg var i Alanya i mars ble jeg tilbudt jobb og i April kom jeg tilbake igjen for å dra på intervju og for å høre om de kunne fylle kravene jeg også hadde til dem. Det endte med at vi møttes på midten og allerede i mai skulle jeg tilbake til Alanya. Jobben startet 1.juni men jeg ville dra 2 uker i forveien for å ha litt ferie med venninnen min Siv. Jeg dro alene til Alanya i April men heldigvis hadde jeg venner her som tok vare på meg. Jeg fikk også Hande Yener konserten med meg da jeg var der. Dro dit sammen med en god venn og 2 av hans tyrkiske venninner, hun ende hadde jeg allerede truffet i Januar. Men dette var virkelig en fantastisk opplevelse, konsert med en tyrkisk artist så det er jo klart at det var nesten bare tyrkere som var det. Men jeg ble godt tatt vare på så jeg elsket det.

April 2013 (1 uke)

Nå er jeg her fremdeles og har vært her i litt over ett halvt år og jeg trives med det selv om eventyret snart tar slutt. Jeg har valg å ikke legge ut bilder eller skrive om det siste halve året på dette innlegget da det vil komme et eget innlegg når jeg kommer hjem. Det vil være enklere for meg å skrive om det når jeg har fått ting å opplevelser litt på avstand. Dette ble ett utrolig langt innlegg, men så er det jo trossalt alanyaturer for 4 år flettet inn i ett eneste innlegg.

Er utrolig takknemlig for den tiden jeg har fått her, og alle de fantastiske menneskene jeg har blitt kjendt med. Norske, danske, svenske, finske, nederlendere osv :)