12.12.2012

Denne datoen vil alltid bli husket, hvem hadde trodd dette skulle bli en sååå tung dag.
Hele dagen tilbragte jeg og mine søstre ved sykesengen til far, vi fikk vite tidlig på morgenen at han kom til å reise fra oss men vi holdt håpet oppe at dagen enda ikke var kommet.
Time etter time satt vi ved hans side og så på hvordan han strevde med å puste, time etter time forsvant håpet litt etter litt. Da han endelig døde trodde vi det var over og han skulle bli ordnet av sykepleierne så vi måtte gå ut en tur. Etter en stund kommer den ene sykepleieren å forteller oss at han er begynt å puste igjen, etter 5 min uten å puste. Vi ble helt sjokkerte, vi trodde virkelig det var over. Vår yngste søster fikk da muligheten til å komme til sykehjemmet for å ta farvel, 15 min etter hun var kommet sovnet far stille inn.
Når freden senket seg over han var han såååå utrolig fin, vi så at nå hadde han fått fred. Etter en lang kamp mot kreften fikk han endelig sovne stille inn, nå må vi ta oss av mor. Hun vet ikke hva hun skal gjøre uten ham, de har vært gift i 58 år det er jo helt sykt å tenke på. Men vi må bare være der for henne så skal det nok gå bedre etter hvert. Vi er bare alle så glad for at vi fikk være der til hans siste åndedrag....
Det var 2 besteforeldre som reiste fra oss på 1 år, men de har det bedre nå...

Hvil i fred far <3