Ærlig

Selv om det er en fare for at folk der ute syns jeg er teit og kanskje syter litt nå så har jeg ett veldig sterkt behov for å få dette ut og nedskrevet i bloggen min som på en måte fungerer litt som en dagbok for meg.

Den siste tiden har jeg vært veldig opp å ned i humøret men nå etter at jeg kom fra tyrkia har det egentlig forverret seg litt i hodet mitt. Utrolig mange tanker der, å i fare for å bli dømt så skal jeg være 100% ærlig når jeg skriver dette.

For en tid tilbake, mer nøyaktig litt over 1 år siden traff jeg en gutt som jeg ble hodestups forelsket i. Jeg har vært av å på med han over lengre tid og ble etter hvert utrolig glad i han. Nå i det siste har jeg prøvd å unngå han litt, og prøvd å kjenne på følelsene mine fordi jeg er så usikker på dem. I sommer møtte jeg også en annen som jeg begynte å like utrolig godt og jeg tror egentlig ikke helt jeg skjønte hvor godt jeg likte han før det var for sent. Nå i senere tid traff jeg han igjen og vi klikket akkuratt slik som vi gjorde forrige gang vi møttes. Problemet var bare at når vi møttes igjen denne gangen så var det en jente i veien, men jeg ble fortalt at hun bare var en venninne. Det kan jo være det stemmer, å jeg trodde han siden han flørtet og kysset på meg åpenlyst foran henne. Men jeg tenkte ikke mer over det å brydde meg ikke noe særlig heller fordi jeg tenkte at jeg hadde ikke så sterke følelser for han anyway siden jeg egentlig har en annen inne i bildet som har vært der lenge. Men i dag ble denne gutten sammen med den såkalte venninnen sin og det var som om jeg fikk ett slag i magen å jeg begynte å gråte. Jeg er utrolig forvirret å tenker at denne gutten må jo bety mer for meg enn hva jeg egentlig trodde. Jeg føler meg nå helt knust uten at jeg helt skjønner hvorfor.

Samtidig som dette skjer, så klarer jeg ikke å gi slipp på den andre gutten. Han har vært lenge i livet mitt å betydd utrolig mye for meg, men jeg føler kanskje at grensen min er nådd når det gjelder han. Og han vil vi skal være sammen men tar veldig lite kontakt med meg å da begynner jeg jo å lure på hva han egentlig vil. Jeg bruker mer tid å energi på å være frustrert på han enn hva jeg bruker på noe annet.

Jeg bruker også mye av tiden min på å tenke hvorfor jeg faller for disse gutta? hva er poenget i det?

Jeg merker at jeg har utrolig dårlig selvtillit for tiden å tror dette er en faktor som spiller inn når jeg tenker på gutter, jeg tror ikke jeg fortjener bedre, jeg føler jeg begynne å bli gammel å er redd for å være alene. Samtidig så tørr jeg ikke å være med noen heller så jeg er helt mixet i hodet.

Hva er egentlig galt med meg? Hvorfor er jeg alene?

Når jeg stiller meg selv disse spørsmålene så ender jeg alltid opp på at jeg er alt for sjenert, og jeg er feit. Det er svarene jeg gir meg selv. Å da blir jeg enda mer frustert fordi jeg vil jo så gjerne slanke meg, men feiler hver gang. Slankeoperasjon hadde vært tingen for meg nå, men da må jeg ha penger igjen. Det har jeg ikke. Jeg vet det er enn lett utvei men jeg er lei av å kjempe mot vekta!

Når det gjelder jobb er jeg så usikker hele tiden, jeg vil jo egentlig jobbe til sjøs men tørr ikke å søke pga jeg føler meg for stor. Å hvordan skal jeg klare å selge meg selv å fortelle hvorfor de burde ansette meg når jeg ikke engang har troen på meg selv?? Å jobben i tyrkia ser jeg litt frem til samtidig som jeg gruer meg, jeg er så usikker på om alt vil gå i orden samtidig som jeg ikke vet helt hvor bra tyrkia er for meg lengre.

I tillegg til dette er det så utrolig mange venner jeg har dårlig samvittighet ovenfor og det er noe jeg tenker på hele tiden. Jeg har ikke tatt meg tid til dem og ser dem sjelden. Å det beklager jeg virkelig, men jeg er en person som liker best å være alene. Selv om det til tider kanskje ikke er det beste. 

Og jeg får dårlig samvittighet av at jeg tenker så utrolig negativt å har alle disse tankene når jeg har en venninne som har det tusen ganger verre enn meg etter at hun mistet broren sin. Dette her blir bare småtteri i forhold. 

Jeg har også dårlig samvittighet fordi jeg har ikke besøkt far som ligger dødssyk, men håper å få gjort det nå i løpet av de neste dagene.

Off okey, dette var litt forskjellig samlet sammen til et rot av et innlegg!! Men det får så være, jeg kjenner det hjelper litt å få det ut og ned på "papiret".