Følsomme tider

Jeg vet virkelig ikke hva som skjer for tiden, jeg begynner å gråte for INGENTING. Normalt er jeg ikke en person som gråter, det er veldig sjeldent at tårene triller for å si det sånn. Men mulig ting begynner å toppe seg litt for meg, er mye som skjer rundt meg å jeg begynner å bli utrolig rastløs. Jeg blir på gråten for ingenting, å i tillegg er mammaen min litt ekstra følsom for tiden også så vi sitter å gråter sammen, av og til må jeg bare le av oss. Her en dag så jeg et tv-program som heter verdens strengeste foreldre og der var det 2 britiske tenåringer som skulle tilbringe tid sammen med en tyrkisk familie. En av dagene satt de rundt bordet å drakk tyrkisk te, da begynte jeg å gråte men det tror jeg var på grunn av savnet mitt til tyrkia. En annen dag besøkte de ett gamlehjem der det var masse gamle mennesker som ikke hadde familie. Den ene tenåringer hjalp en gammel dame til rommet sitt og hun begynte å gråte å kunne fortelle at hun ofte gråt fordi hun hadde ingen familie og var helt alene. Hun ropte bare "Sagol sagol sagol" til tenåringen, å selvfølgelig begynte jo jeg å gråte da også!! Sagol betyr forresten takk. Ja de fleste ville kanskje begynt å gråte på grunn av de syns synd på hun damen, normalt sett ville ikke tårene trillet hos meg men jeg ville syntes det var vondt å se på å trist at hun var alene men det er ikke noe jeg normalt begynner å gråte av så dette er veldig rart for meg. Jeg håper virkelig disse tårene slutter å trille snart. Liker ikke å være så følsom.