Life is unfair

I dag fikk jeg vite at broren til min bestevenninne har tatt sitt eget liv. Jeg forstår ikke hvordan noen kan gjøre noe sånt samtidig som jeg skjønner det også. Man er så langt nede at man ser ikke noen utvei, man tenker ikke at man er egoist men at man gjør sånn at familien å venner har ett mindre problem. Man føler at man er i veien og at de har det bedre uten en. Men i dag har jeg annerledes tanker når det gjelder dette, jeg er sint! utrolig sint! Han etterlater seg så mange fine mennesker og en liten gutt på snart 1 år. Det gjør vondt i hjertet når jeg tenker på den lille gutten som må vokse opp uten en far nå. Jeg tenker på familien som sitter der og har mistet en sønn og bror. Hvil i fred kjære du!