Jeg er så lei av løgner at jeg blir snart gal.
Og hvorfor gidder man å lyve når man egentlig ikke trenger det engang?
M2 er hvertfall en mester på å lyve uten å måtte trenge det. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte av det.
Og det er så morsomt at jeg hele tiden finner ut av det på de rareste måter.
Jeg føler og tror hvertfall at jeg er over it :) Men det gjenstår å se når vi treffes igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar